Add diagnose når konsentrasjonsvansker blir et hinder i hverdagen

Mange voksne og ungdommer strever i årevis med konsentrasjonsvansker uten å forstå hvorfor. De glemmer avtaler, utsetter oppgaver og føler seg konstant på etterskudd, selv om de jobber hardt og vil mye. For noen handler dette om mer enn vanlig distraksjon i en travel hverdag. Da kan en ADD diagnose være nøkkelen til å forstå seg selv bedre og få riktig hjelp.

ADD regnes som en variant av ADHD der hyperaktiviteten er lite synlig eller fraværende. Kjernen ligger i oppmerksomhet, planlegging og organisering. Personer med ADD virker ofte stille og rolige utad, men har en krevende indre kamp for å holde fokus. Riktig utredning gjør det mulig å skille mellom vanlig stress, psykiske plager og en faktisk nevropsykiatrisk tilstand som krever målrettet behandling.

Hva er add, og hvordan skiller det seg fra adhd?

ADD er i hovedsak preget av uoppmerksomhet og konsentrasjonsvansker, uten tydelig hyperaktivitet og impulsivitet. Mange med ADD blir derfor ikke oppfattet som typiske ADHD-personer. De forstyrrer sjelden andre i klassen eller på jobb, avbryter lite og virker ofte rolige. Likevel kan hverdagen oppleves kaotisk.

Vanlige kjennetegn ved ADD hos ungdom og voksne er blant annet:

– Vansker med å komme i gang med oppgaver
– Mange påbegynte, men få fullførte prosjekter
– Glemt avtaler, frister og praktiske gjøremål
– Lett distraherbar, særlig ved kjedelige eller rutinepregede oppgaver
– Utfordringer med å planlegge og holde oversikt
– Tidsoptimisme og problemer med å vurdere hvor lang tid ting tar

Noen beskriver tankene som en urolig støy i bakgrunnen. De kan dagdrømme mye, falle ut av samtaler og oppleve at andre misforstår dem som late eller uinteresserte. Mange kompenserer med huskelister, alarmer, detaljerte kalendere og ekstreme arbeidsmengder for å holde hodet over vannet.

Dette kan føre til andre plager over tid. Ubehandlet ADD øker risikoen for:

– Angst og uro
– Depressive symptomer
– Lav selvfølelse og skam
– Søvnproblemer
– Følelse av å alltid ligge bak alle andre

Personer som ellers fremstår ressurssterke, med gode karakterer eller karriere, blir ofte oversett. De har kanskje hatt tett oppfølging hjemme, jobbet dobbelt så mye som andre eller valgt utdanning og jobb som passer deres styrker. Når kravet til selvstendighet øker, for eksempel ved studier eller krevende jobber, blir vanskene mer tydelige. Mange oppsøker da hjelp for stress, utbrenthet eller depresjon, uten at noen spør om oppmerksomhetsvansker fra barndommen.

Hvordan foregår en utredning for add?

En grundig utredning handler om langt mer enn et kort møte og et skjema. Målet er å vurdere hele livssituasjonen og forstå hvordan vanskene har utviklet seg over tid. En forsvarlig ADD-utredning innebærer vanligvis:

– Klinisk samtale med lege eller psykolog
– Kartlegging av symptomer fra barndom og oppvekst
– Strukturerte intervjuer og standardiserte tester
– Spørreskjemaer om oppmerksomhet, impulskontroll, humør og funksjon
– Eventuell innhenting av informasjon fra pårørende eller tidligere rapporter

For å kunne stille en ADD- eller ADHD-diagnose kreves det at vanskene har vært til stede siden barndommen, påvirker flere livsområder (hjem, skole, jobb, sosialt) og gir reelle funksjonsproblemer. I tillegg må andre årsaker vurderes, for eksempel:

– Ubehandlet depresjon eller angst
– Skadelig bruk av rusmidler
– Søvnlidelser
– Somatiske sykdommer, som stoffskiftesykdom eller nevrologiske tilstander

En seriøs utredning avbrytes hvis konklusjonen blir at personen ikke har ADHD/ADD, og man tilbys da som regel råd om annen relevant oppfølging. Ved ADD er det også avgjørende å vurdere eventuell medisinering nøye. Før oppstart med sentralstimulerende medisiner skal det ikke foreligge skadelig bruk av rusmidler, og effekten og bivirkninger må følges tett.

Når diagnosen er satt, starter det viktigste arbeidet: å finne gode tiltak. For mange vil en kombinasjon av medikamentell behandling, psykoedukasjon og samtaleterapi, ofte kognitiv terapi, gi best effekt. Struktur i hverdagen, tydelige rutiner, realistiske mål og bevisst bruk av hjelpemidler som kalendere og påminnelser, kan gjøre en stor forskjell.

Hvorfor kan en add diagnose være så viktig?

En korrekt diagnose handler ikke om merkelapper, men om forståelse og muligheter. Mange beskriver en sterk lettelse når de for første gang får en forklaring som henger sammen med egne erfaringer. De ser at de ikke har vært late eller svake, men har kjempet med en reell nevrobiologisk sårbarhet.

En ADD diagnose kan gi:

– Økt selvforståelse og mindre skam
– Bedre kommunikasjon med familie, partner, lærere eller arbeidsgiver
– Tilgang til tilpassede tiltak i skole eller studiehverdag
– Mulighet for målrettet behandling og oppfølging
– Større trygghet i valg av jobb og livsstil

Tidlig og god hjelp kan redusere risikoen for følgetilstander som angst, depresjon, utbrenthet og problemer i relasjoner. For noen betyr utredning og behandling at de endelig klarer å fullføre utdanning, stå i jobb eller få overskudd til fritidsaktiviteter og sosialt liv.

Samtidig er det viktig med realistiske forventninger. En diagnose fjerner ikke alle vansker, men gir et rammeverk for å forstå egne styrker og begrensninger. Mange med ADD har stor kreativitet, høy arbeidskapasitet i perioder og evne til dyp fordypning i interesserte temaer. Med riktig støtte kan disse kvalitetene få mer plass.

For personer som kjenner seg igjen i beskrivelsene over, kan en profesjonell utredning være et viktig steg videre. En erfaren psykiater eller psykolog som følger nasjonale retningslinjer, vil kunne skille mellom ADD, andre psykiske plager og belastninger i livssituasjonen, og gi konkrete råd om veien videre.

For privat og grundig utredning av ADHD/ADD, medisinsk vurdering og individuelt tilpasset oppfølging, kan man vurdere å ta kontakt med Privatpsykiater AS via domenet privatpsykiater.no.