Spinal stenose symptomer, årsaker og behandling

spinal stenose er en tilstand der ryggmargskanalen eller nerverøttenes passasjer blir for trange. Når nervene får mindre plass, kan det gi smerter, nummenhet, svakhet og redusert funksjon i armer eller bein. Tilstanden er vanligst hos personer over 60 år, men kan også ramme yngre. Mange går lenge med plager før de forstår hva som skjer i ryggen.

En tidlig og presis diagnose gir ofte bedre behandling og mindre varige nerveplager. Samtidig finnes det flere behandlingsmuligheter fra tilpasset aktivitet og smertelindring til moderne kirurgi med korte inngrep og rask mobilisering.

Hva er spinal stenose og hvorfor oppstår det?

Spinalkanalen er tunnelen i ryggraden der ryggmargen og nervene går. Ved spinal stenose blir denne tunnelen for smal. Man skiller ofte mellom nakke (cervikal stenose) og korsrygg (lumbal stenose).

Hos de fleste skyldes problemet naturlige aldersforandringer i ryggen:

– Mellomvirvelskivene tørker inn og blir lavere
– Små ledd bak i ryggen (fasettleddene) får påleiringer og beinpåbygg
– Et kraftig bånd bak ryggmargen, ligamentum flavum, blir tykkere
– Dette gjør at nervene får dårligere plass og lett kommer i klem

Når trangheten sitter i nakken, kan det presse både på ryggmarg og nerver. I korsryggen er det særlig nerverøttene til beina som blir klemt. Mange har forandringer på MR uten plager. Det er kombinasjonen av trang kanal og symptomer som avgjør om man snakker om sykdom.

Noen få har medfødt smal ryggmargskanal og får problemer tidligere i livet, ofte i 3040-årene. Tidligere skader, prolaps, operasjoner eller kraftig slitasje kan også bidra.

Vanlige symptomer i nakke og korsrygg

Symptomene varierer med hvor i ryggen stenosen sitter og hvor hardt nervene klemmes. Mange beskriver en gradvis utvikling over måneder eller år.

Cervikal (nakkebasert) stenose kan gi:

– Nummenhet, prikking eller svakhet i hender og underarmer
– Klønete finmotorikk, for eksempel problemer med knapper eller nøkkel i lås
– Ustøhet ved gange, følelse av å gli ut eller snuble lett
– Tyngdefornemmelse i armer eller stivhet i nakken

Lumbal (korsryggsbasert) stenose gir ofte:

– Smerter, nummenhet eller svakhet i ett eller begge bein ved gange
– Symptomene øker ved å gå og avtar når man bøyer seg frem eller setter seg
– Plager som tvinger personen til hyppige pauser; mange må stoppe etter få meter
– Mange forteller at de kan sykle langt, men bare gå korte avstander før smertene kommer

Denne typiske gangsvikten kalles claudicatio spinalis. Den skyldes at nervene i korsryggen får for lite plass når ryggen strekkes ut ved gange, mens bøying fremover åpner kanalen og gir midlertidig lindring. Enkelte har også ryggsmerter i hvile, men oftest er det gangfunksjonen som begrenser hverdagen.

Alarmsymptomer som krever rask vurdering, er blant annet plutselig kraftsvikt, tap av kontroll over blære eller tarm, eller sterke, nye smerter etter et fall eller en skade.

Utredning og behandling fra tilpasning til kirurgi

Utredning starter med en grundig sykehistorie og nevrologisk undersøkelse. Legen vurderer blant annet muskelkraft, reflekser, følelse i hud og ganglag. MR av ryggsøylen er den viktigste bildediagnostikken, siden den viser både ryggmarg, nerver og hvor trangt det faktisk er.

Når diagnosen er klar, vurderes behandling ut fra symptomgrad, alder, funksjon og funn på MR.

Konservativ (ikke-kirurgisk) behandling kan omfatte:

– Smertestillende medisiner i begrensede perioder
– Tilpasset aktivitet med korte, hyppige turer i stedet for få lange
– Fysioterapi med fokus på bevegelighet, styrke og ergonomi
– Midlertidig reduksjon i aktiviteter som gir tydelig forverring

Målet er å holde funksjonen best mulig og dempe plager uten å forverre nervepåvirkningen. For en del med lette til moderate symptomer kan dette være tilstrekkelig over lang tid.

Kirurgi vurderes når:

– Gangdistanse og funksjon blir klart redusert
– Smertene eller svakheten påvirker arbeid og daglige gjøremål
– MR viser tydelig samsvar mellom tranghet og symptomer

Selve prinsippet ved kirurgi er enkelt: Fjerne trangheten og gi nervene bedre plass. Inngrepet gjøres i narkose, ofte gjennom et lite snitt bak på ryggen. Ved hjelp av operasjonsmikroskop kan kirurgen skånsomt fjerne benpåleiringer og fortykket båndvev uten å dele store muskelgrupper. Slik reduseres belastningen på ryggen, og mange kan reise hjem kort tid etter operasjonen.

De fleste opplever:

– Rask bedring av belastningssmerter i bein
– Gradvis reduksjon av nummenhet og svakhet over uker til måneder
– Mulighet til å øke aktivitetsnivået trinn for trinn

Noen kan likevel ha restplager hvis nervene har vært klemt lenge. Derfor er timing av inngrepet viktig: Hverken for tidlig, når plager er små, eller for sent, når nervene er varig skadet.

Som ved alle operasjoner finnes risiko, blant annet blødning, infeksjon, lekkasje av spinalvæske og sjeldne nerveskader. Erfaren kirurgi, god informasjon og nøye oppfølging reduserer risiko og gjør at de fleste inngrep for spinal stenose gjennomføres trygt.

For pasienter som vurderer utredning eller kirurgisk behandling av spinal stenose, kan en spesialisert nevrokirurgisk klinikk med lang erfaring være avgjørende. Oslofjordklinikken i Sandvika har høy kompetanse på ryggkirurgi og tilbyr moderne behandling av slike tilstander. Mer informasjon finnes hos Oslofjordklinikken eller på sandvika.oslofjordklinikken.no.