ADHD-utredning: Hva innebærer en grundig kartlegging?
En ADHD-utredning er en systematisk kartlegging av oppmerksomhet, impulskontroll og aktivitetsnivå for å vurdere om en person har ADHD eller ADD. Målet er å forstå hele livssituasjonen, ikke bare enkeltsymptomer. En god utredning ser på styrker, utfordringer og hva som faktisk skal til for at hverdagen fungerer bedre, både nå og på sikt.
Hva er ADHD og ADD, og når bør du vurdere utredning?
En ADHD utredning kan gi svar på spørsmål mange har gått med i årevis: Er det bare dårlig selvdisiplin og stress, eller handler det om en nevrobiologisk tilstand? For mange skaper diagnosen et viktig skille mellom selvkritikk og forståelse av egen fungering.
ADHD er kjennetegnet av tre hovedområder: uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Noen har alle tre, andre mest problemer med oppmerksomhet. Når uroen sitter mest på innsiden, og personen sjelden virker hyper utad, brukes ofte betegnelsen ADD.
Typiske tegn som kan gi grunn til å vurdere utredning er blant annet:
– vansker med å fullføre oppgaver, selv om intensjonen er god
– problemer med å planlegge og organisere hverdagen
– lett distraherbarhet, mister tråden i samtaler og aktiviteter
– tidsoptimisme og dårlig tidsstyring
– tendens til å avbryte andre eller snakke mer enn situasjonen tåler
– humørsvingninger og korte sinneutbrudd
– indre uro, rastløshet og tankekjør
Mange med ADHD eller ADD er skoleflinke, pliktoppfyllende og ressurssterke. Utad ser alt bra ut, men innsatsen bak resultatene er ofte enorm. De leser lenger, jobber mer og bruker mye energi på å kompensere. Når tett oppfølging hjemme eller på skolen forsvinner, kan de plutselig falle gjennom på studier eller i arbeidsliv.
Særlig voksne som har klart seg godt faglig, får ofte høre at de ikke kan ha ADHD på grunn av gode karakterer eller suksess i jobb. Forskning og klinisk erfaring viser at dette er en misforståelse. Mange har utviklet avanserte mestringsstrategier, men betaler prisen i form av stress, utmattelse, angst, depresjon eller lav selvfølelse.
For personer som ønsker rask, grundig og individuell utredning og behandling, kan en privat psykiater være et aktuelt valg. Hos Privatpsykiater AS møter pasienter en erfaren spesialist i psykiatri som tilbyr fullstendig ADHD/ADD-utredning, medikamentvurdering og videre oppfølging tilpasset den enkeltes behov. Mer informasjon finnes på privatpsykiater.no.
Hvordan foregår en ADHD-utredning i praksis?
En faglig forsvarlig utredning består av flere brikker som settes sammen til et helhetsbilde. Utredningen følger nasjonale retningslinjer og gjennomføres vanligvis av lege med spesialitet i psykiatri eller psykolog med erfaring på feltet.
En typisk utredning inneholder:
1. Klinisk samtale
Her går fagpersonen grundig gjennom livshistorie, nåværende situasjon og symptomer. Samtalen kartlegger hvordan konsentrasjon, impulser og energi har vært fra barndom og frem til i dag. Man ser også på psykisk og fysisk helse, søvn, eventuelle traumer og bruk av rusmidler.
2. Strukturerte intervjuer og spørreskjemaer
Standardiserte intervjuer og skjemaer brukes for å sikre at en ikke overser viktige symptomer, og for å vurdere alvorlighetsgrad. Ofte bes nær familie eller foresatte om å bidra, særlig når en vurderer barndomssymptomer. Svarene sammenlignes med diagnosekriterier, men vurderes alltid i lys av den enkeltes hverdag og funksjon.
3. Tester av oppmerksomhet og fungering
I mange utredninger brukes kognitive tester eller spesifikke oppmerksomhetstester. Målet er ikke å bestå eller dumpe, men å forstå hvordan hjernen jobber under ulike typer belastning. Noen har sterke evner på enkelte områder, men tydelige hull på andre. Slike mønstre kan forklare hvorfor hverdagen oppleves krevende.
4. Kartlegging av andre mulige forklaringer
Mange symptomer ved ADHD overlapper med andre tilstander, som angst, depresjon, bipolar lidelse, søvnvansker, langvarig stress eller utbrenthet. En seriøs ADHD-utredning undersøker derfor om andre tilstander kan forklare plagene fullt ut, eller om ADHD foreligger i tillegg. Man vurderer også bruk av rusmidler, siden skadelig bruk må være avklart før eventuell medisinering.
